Klubbmotor

Guider Mal for styreprotokoll – og hva den må inneholde

Mal for styreprotokoll – og hva den må inneholde

En styreprotokoll er ikke et referat av alt som ble sagt. Den er klubbens dokumentasjon på hva styret bestemte, hvem som var med på det, og at møtet var gyldig. Her får du en mal å laste ned, og en forklaring på hvert punkt.

Sist oppdatert 27. september 2026 ca. 4 min lesetid Møtepapirer

Protokoll eller referat?

Ordene brukes om hverandre, men det er nyttig å skille: protokollen er det formelle dokumentet med vedtakene, som godkjennes av styret og oppbevares for alltid. Referatet kan i tillegg gjengi diskusjonen, hvem som sa hva, og løse tråder. Mange klubber sender et referat til styret rett etter møtet og lager en kortere protokoll for arkivet og for medlemmene. Saker som gjelder enkeltpersoner (personalsaker, disiplinærsaker, helse), holdes utenfor den offentlige versjonen.

Dette må protokollen ha med

1. Hode

Klubbens navn, møtenummer og år (for eksempel «Styremøte 4/2026»), dato, klokkeslett fra og til, sted eller møtelenke, og hvem som innkalte. Møtenummeret gjør det lett å henvise til vedtak senere: «jf. sak 12/2026».

2. Til stede og forfall

Navn og rolle på alle styremedlemmer som møtte, hvem som meldte forfall, og om varamedlemmer møtte for dem. Gjester (trenere, komitéledere, regnskapsfører) føres for seg, med hvilke saker de deltok i. De har talerett, ikke stemmerett.

3. Vedtaksførhet

Én setning: «Møtet var vedtaksført med 5 av 7 styremedlemmer til stede.» For idrettslag er styret vedtaksført når et flertall av medlemmene er til stede; andre foreninger følger vedtektene. Mangler flertall, kan styret drøfte, men ikke vedta.

4. Sakene – én etter én

Hver sak får nummer, tittel og tre deler:

  • Bakgrunn: to–fire setninger om hva saken gjelder, hvem som forberedte den, og hvilke dokumenter som fulgte med.
  • Vedtak: nøyaktig det styret bestemte. Skriv «Styret vedtar at …», og ta med hvem som gjør hva innen når, og beløp og finansiering når det gjelder penger. Et vedtak skal kunne leses alene, ti år senere, uten at man må ha vært i rommet.
  • Stemmegivning: «Enstemmig», eller stemmetall for, mot og blanke. Den som stemmer mot, kan kreve å få dissensen protokollert med begrunnelse.

Faste saker først: godkjenning av innkalling og saksliste, og godkjenning av protokollen fra forrige møte. Orienteringssaker («til orientering») tas med i én sak uten vedtak. Under «eventuelt» skrives det som kom opp, men vedtak krever at saken sto på sakslisten – med mindre alle er til stede og enige om å behandle den.

5. Avslutning og signatur

Tidspunkt for neste møte, når møtet ble hevet, og signatur fra møteleder og referent. Protokollen godkjennes formelt på neste styremøte, eller ved at alle som var til stede bekrefter den på e-post – skriv hvilken av delene som gjelder.

Hva som ikke hører hjemme

  • Lange gjengivelser av diskusjonen. Skriv «styret drøftet …» og gå til vedtaket.
  • Personkarakteristikker og sitater som kan såre. Protokollen er et dokument, ikke et debattreferat.
  • Personopplysninger som ikke trengs: fødselsnummer, helse, private forhold. Skriv «sak om et medlem» i den offentlige versjonen og hold detaljene i den interne.

Oppbevaring og innsyn

Protokollene oppbevares samlet og for alltid – helst digitalt med sikkerhetskopi, og nummerert slik at det er lett å se om noe mangler. Medlemmene har som regel rett til innsyn i styrets protokoller etter vedtektene, med unntak for saker som er unntatt av personvernhensyn. Idrettslag bør gjøre protokollene tilgjengelige for medlemmene; mange legger den offentlige versjonen på klubbsiden.

Bruker klubben Klubbmotor, skrives vedtakene inn under møtet, saker merket «kun internt» holdes utenfor den offentlige protokollen, og protokollen legges i dokumentarkivet med riktig nummer av seg selv.

Vanlige spørsmål

Må referenten være styremedlem?

Nei. Mange styrer lar sekretæren skrive, andre bytter på det, og noen bruker en ansatt eller et medlem utenfor styret. Det viktige er at møtelederen og referenten signerer, og at styret godkjenner protokollen.

Hvor raskt bør protokollen sendes ut?

Innen en uke. Da husker alle møtet, og feil rettes lett. Vent ikke til neste styremøte – vedtakene skal følges opp i mellomtiden.

Kan et styremedlem nekte å skrive under?

Signaturen bekrefter at protokollen gjengir møtet riktig, ikke at man var enig i vedtakene. Uenighet i sak løses med dissens i protokollen. Mener noen at protokollen er feil, tas det opp når den godkjennes.

Skal vedtak per e-post protokolleres?

Ja. Vedtak fattet mellom møter (på e-post eller i telefonmøte) føres inn i protokollen fra neste ordinære møte, med dato og hvem som deltok.

Klar til å prøve?

Registrer klubben nå – adressen er klar med en gang, og fristene i denne guiden ligger ferdig i årshjulet.